My story

 

- That's my story, what's yours?

02.nov.2011

And don't tell me, i'm afraid of waking up alone
But it's waking up to find you've gone
But you make it clear,
I had my chances
Only one way left to go,
So i'll follow it down

She goes straight,
straight for the deep end
Doesn't hesitate to dive right in
Be careful now,
Be careful now

So shes traded my love for comfort,
Gives it all away
So much for that happy ending
Now you make it clear,
You've got your options
Only one way left to go,
So i'll follow it down

She can't hold her own!
Who would have known!

She is misery's company!
She got no place to go!
No place to call home!
She got misery's company!

She goes straight,
straight for the deep end
Doesn't hesitate to dive right in
Be careful now,
Be careful now,
Be careful!
Be careful now

She only come to me in my dreams,
So sleep becomes routine,
Its not healthy, its what make you right
Its not healthy, its what make you

She only come to me in my dreams,
So sleep becomes addicting,
Its not healthy, its what make you right
Its not healthy, its what make you

Hold her strings to haunt my dreams,
Its not healthy, its what make you right
Its not healthy, its what make you

She goes straight,
straight for the deep end
Doesn't hesitate to dive right in
She goes straight,
straight for the deep end
Doesn't hesitate to dive right in
Be careful now,
Be careful now,
Be careful!

Scary Kids Scaring Kids - The Deep End

Who am I ?

I'm just me, and I will forever be.

Isn't that who you want me to be? No..? I'm not even going to care.

Jeg er mer, uansett hva som måtte skje. Uansett all motgang, og uansett hvor jævlig jeg kan ha det. Bare fordi jeg sliter, eller har det vondt.. så betyr ikke det at jeg skal gi opp. Jeg er kanskje ikke sterk, men svak er jeg heller ikke. Jeg er ikke av den tøffe typen, det innrømmer jeg.

Noen som har savnet bloggingen min? Sikkert ikke, men jeg har savnet det. Det var bare så mye enklere tidligere å si "Les bloggen min, det meste står der" enn å måtte fortelle om alt som skjer. Jeg liker ikke å fortelle, jeg er for emosjonell.

Mye har skjedd på disse månene, virkelig. En mandag i September ble jeg tretten år. Dagen etter drar jeg til byen, og møter "gjengen" for første gang. En gutt jeg har snakket med i noen dager møter jeg også for første gang, og dagen etter er vi to sammen. Han er nå fire år eldre enn meg.. men alder er bare et tall, ikke sant?

Etter en måned så har jeg hatt husarrest i to uker, hatt det helt jævlig.. og kranglet med foreldrene mine mer enn noensinne.

Jeg fant ut at faren min hadde ringt til han, og tvunget han til å slå opp.. ellers ville han blitt politianmeldt av foreldrene mine.

Samme dagen fant jeg ut at en av de beste vennene mine i "gjengen" faktisk er i familien min. Tremenninger, faktisk.

Skulket faktisk skolen en hel uke for å være med vennene mine, som jeg nå i dag ikke har lov til å være med. De er eldre, flere år.. men når begynte jeg å bry meg? Aldri. De er vennene mine, da er det ikke alder eller utseendet det går på, bare personligheten.

Endelig har jeg funnet noen jeg kan stole på, og som jeg kan være meg selv med.

Men jeg er ikke lykkelig. Fordi foreldrene mine ikke lar meg være med de jeg virkelig er glad i. De tror at de gjør det beste for meg, men personlig så blir alt bare mye verre.

Hvordan har du hatt det?

Hjelp!

Jesus for en verden vi har. Jeg er glad for at alle ikke er 'gode' .. jeg liker at det er noen personer som virkelig kan ødelegge en god del. Men hva faen. Å ta flere liv bare fordi en ønsker det? For en jævel som tenker slik. Dette innlegget skulle ikke ha handlet om dette, men jeg må nevne det en eller annen gang uansett. Det kommer sikkert ikke et skikkelig innlegg om terrorangrepet i Oslo, eller alle livene som gikk tapt på Utøya.. fordi jeg ikke orker det. Tro meg, jeg begynte å gråte allerede på andre linje her. Herregud så svakt. Jeg ønsket å si at jeg forstår, men helvete.. jeg gjør jo ikke det. Jeg forstår ikke en eneste dritt av det pårørte føler, jeg forstår ikke hvordan det kunne være.. og hvordan det var. Men en god venn av meg skulle dit, men et eller annet skjedde.. og han kunne ikke likevel. Flere venner av han døde, og jeg har ikke snakket med han etter det som skjedde. Han er ikke pålogget lenger, men han sendte en melding om hvor mye han sørget.. og hvor vanskelig det var for han. 

R.I.P

Men selve dette innlegget er for å faktisk si at jeg er en person som liker å hjelpe.. og ønsker å hjelpe. Uansett alder, farge, legning, stil.. uansett hvem det enn måtte være. Det er bare å legge meg til som venn her på blogg.no og sende meg en melding.. eller sende en mail til Itotheg@live.com

Noen tror sikkert at jeg ikke klarer det, ettersom jeg faen ikke klarer å hjelpe meg selv. Men det at jeg hjelper andre får meg på det rette kjøret.. i hvertfall litt. Ganske så enkelt innlegg, egentlig. Men hva kan jeg gjøre? Jeg sørger jeg også, og det har jeg gjort i en stor stund nå.. utenom det forferdelige som skjedde i Oslo. Greit, jeg er ferdig med å skrive. Fornøyd? Mmh, ja.. så koselig at du er det.  Seriøst, det kommer sikkert noe annet og bedre senere.. jeg måtte bare poste noe for å faktisk vise at jeg enda er i live, og ikke har dødd av sorg.

 




Venner kommer, venner går..

Jeg satt i sofaen med dryppvått hår. Jeg hadde ikke dusjet, langt ifra.. jeg hadde vært ute i skogen, og grått. Jeg gjorde det ofte. Gråter ut, mener jeg. Men ikke faen om jeg hadde gjort det hvis noen var i nærheten. Jeg er for redd til å gjøre det, jeg har alltid vært det. ?Du tenker for mye,? hadde moren min alltid fortalt meg. Det var kanskje også en grunn til det, jeg vet ikke.. Jeg likte å vite konsekvensene av ting jeg gjorde, uansett hva det var. Hvis jeg tok på meg den deilige buksen, så ville jeg fått blikk og kommentarer. Hvis jeg hadde tatt på meg en shorts, så ville alle kommentert det. Hvis jeg kommer med smykker, så kommer spørsmålene om hvorfor akkurat jeg har dem på.. og at jeg har kjøpt helt likt som noen andre. Herregud, jeg visste jo ikke det, akkurat. Jeg hadde uansett ikke kjøpt de selv, jeg fikk de fra utlandet fra faren min etter han har vært på forretningsreiser. Ikke min feil, er det vel? Vennligst ikke spør.

Hva hadde jeg å gjøre? Absolutt ingenting. Stirre ut av vinduet? Ut på havet og alle båtene? Ungene som lekte og ikke visste at det kanskje kom til å være deres siste koselige stund med vennene sine. For slik var det, var det vel ikke? Venner kommer, venner går.

Denne dagen var annerledes, jeg orket det ikke mer. Til høsten skulle jeg begynne i åttende, og jeg hadde hørt at det skulle bli så koselig. Sannheten var vel det at jeg enda ikke var klar. Jeg var ikke klar til å møte nye mennesker, og nye gjenger. Fordi jeg ikke visste hva synet deres på meg var. Jeg hadde alltid hatt et dårlig rykte.. eller, ikke alltid. Men i kanskje over ett år nå, noe som føles som en evighet. Alle som møtte meg var kanskje hyggelige, og når de skulle gå.. så ble jeg kalt noe dritt. Jeg var ikke noe for dem, jeg var ikke noe for noen. Jeg kom faen meg aldri til å skaffe meg noen skikkelige venner, ville jeg vel? Alle brydde seg om utseendet, og hvor tøff en så ut.. og om de slengte dritt. Hvis en gjorde det, så var en fullt velkommen i gjengen. Men jeg var ikke slik, beklager. Jeg kom aldri til å bli respektert bare fordi jeg var annerledes. Jeg måtte like gutter, jeg måtte være dum.. og jeg kunne ikke være den jeg var. Så jeg droppet muligheten, var ikke det like greit? Jo, jeg håper nå inderlig det.

Nå klarte jeg bare ikke mer. Jeg tålte ikke noe lenger, hver eneste bevegelse mot meg skremte meg.. og alle kommentarene ødela meg fra innsiden og ut. Jeg visste bare om en mulighet, for det var ikke aktuelt å flytte.

 Beklager, men dere har bedt meg om å gjøre dette. Takk.

Venner kommer, venner går.. men meg vil du aldri få.

 





Hva sier øynene dine om deg?

Jeg tok akkurat testen Hva sier øynene dine om deg? .. og det verste er, at resultatet jeg fikk.. er sant. Jeg anbefaler for de som er nysgjerrige. Lykke til.

Hva sier øynene dine om deg?

illustr.

Trist

Øynene dine viser at noe er i veien med deg og at det er noe du ikke vil snakke om, noe som er urovekkende på din sjel.


Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

- Hva fikk du?

- Mener du at svaret du fikk.. var riktig?

 

Don't wait.

Ferie enda en gang.

Enda en gang så skal jeg på ferie. Jeg skal i morgen sørover med båt i to uker, (østover også, kanskje) og jeg tror ikke at det blir noe spesielt med blogging i den tiden. Jeg skal ha med skrivesakene mine, så det kan være at jeg har muligheten til å poste flere innlegg når jeg kommer tilbake. Denne ferien skal jeg nyte fullt ut, og slappe av. Jeg kommer forhåpentligvis til å være turist i Oslo, noe faren min vil, og bilder blir det. Men jeg tror ikke noe av det blir lagt ut her, ettersom dette ikke er en blogg for akkurat dette. + At jeg tar meg aldri godt ut på bilder, uansett om jeg skulle sovet eller om jeg skulle vært vid våken.

Og hvis jeg husker rett, så tror jeg at jeg skal to uker til på en hytte med sjøen. Jeg var der i fjord også, og det var utrolig koselig. Det er tre hytter der til sammen, og vi får egen båt som jeg må kjøre ettersom lillesøsteren min ikke klarer det, og moren min ikke klarer det.  Ikke mormor heller for den saks skyld. Det kan godt være at jeg skriver noe da også, men det er ikke nett der. Bare fisking, bading, soling, soving og å slappe av. Jeg skal også sløye fisk, woho. Morsomt.

Til alle som leser; Dette var et kjedelig innlegg som bare har et bud ? Jeg kommer kanskje ikke til å blogge på en måned, ettersom jeg ikke har nett der jeg er. Muligheten er der kanskje den 15 og 16juli. Vi får se hva jeg er i stand til. Jeg kommer heller ikke til å ha med dataen i denne perioden, ettersom foreldrene mine syntes det er utrolig patetisk å ha den med meg.. på ferie. Men like greit.

Dere får alle ha en god ferie, store som små. Negative som positive. Og virkelig, jeg hadde blitt glad hvis jeg hadde kommet inn på bloggen og merket at jeg hadde hatt drøssevis med kommentarer. Ja, som om. Vel, vi snakkes.

Livet.

Livet

Hva kan man egentlig si om livet? "Det er nydelig og fantastisk, ingenting vondt skjer." Dream on, vennen min. "Det er bare grått, bare nedturer." Nei, faktisk ikke. Men det kan virkelig føles slik.

Ingen kan riktig nok si at de vet hva livet er, og hva det innebærer. For virkelig, man treffer på noe nytt hver eneste dag.. ofte uten at man selv legger merke til det.

Livet byr på utfordringer hele tiden, utfordringer som ender positivt, andre negativt.

Hva skal man egentlig si om livet? Det er livet. Det er noe for seg selv. Det har helt frie tøyler, og ingen vet hva som kan skje. Man kan le med en person i et minutt, og minuttet etter så kan personen bli fraktet på sykehuset. Det er ingen mening for at noen skal dø, eller leve. Men slik er det bare. Det er livet. Og det bestemmer over oss, ikke omvendt.

Noen vil kanskje si at man selv styrer livet hvis man virkelig vil det. Men det tror ikke jeg. Jeg tror virkelig at livet styrer meg. Jeg kan ikke endre liv, det endrer meg. Hvis jeg ønsker å gå ned i vekt, så kommer det noe opp, slik at jeg ikke har muligheten til det. Hvis jeg skal svare på noe, så dør enten mobilen eller dataen ut. Slik er livet. Både opp ? og nedturer. Det er en berg og dalbane. Uansett om man er helt fremst, så vil man aldri vite hva livet har å by på. Det er så mye vi ikke vet, men tror vi gjør.

Livet er en gåte.. en gåte som ingen har funnet ut av enda.


When I'm gone.

Yeah...
It's my life...
My own words I guess...

Have you ever loved someone so much, you'd give an arm for?
Not the expression, no, literally give an arm for?
When they know they're your heart
And you know you were their armour
And you will destroy anyone who would try to harm her
But what happens when karma, turns right around and bites you?
And everything you stand for, turns on you to spite you?
What happens when you become the main source of her pain?
"Daddy look what I made", Dad's gotta go catch a plane
"Daddy where's Mommy? I can't find Mommy where is she?"
I don't know go play Hailie, baby, your Daddy's busy
Daddy's writing a song, this song ain't gonna write itself
I'll give you one underdog then you gotta swing by yourself
Then turn right around in that song and tell her you love her
And put hands on her mother, who's a spitting image of her
That's Slim Shady, yeah baby, Slim Shady's crazy
Shady made me, but tonight Shady's rocka-by-baby...

And when I'm gone, just carry on, don't mourn
Rejoice every time you hear the sound of my voice
Just know that I'm looking down on you smiling
And I didn't feel a thing, So baby don't feel my pain
Just smile back
And when I'm gone, just carry on, don't mourn
Rejoice every time you hear the sound of my voice
Just know that I'm looking down on you smiling
And I didn't feel a thing, So baby don't feel no pain
Just smile back...

I keep having this dream, I'm pushin' Hailie on the swing
She keeps screaming, she don't want me to sing
"You're making Mommy cry, why? Why is Mommy crying?"
Baby, Daddy ain't leaving no more, "Daddy you're lying
"You always say that, you always say this is the last time
"But you ain't leaving no more, Daddy you're mine"
She's piling boxes in front of the door trying to block it
"Daddy please, Daddy don't leave, Daddy - no stop it!"
Goes in her pocket, pulls out a tiny necklace locket
It's got a picture, "this'll keep you safe Daddy, take it withcha'"
I look up, it's just me standing in the mirror
These fuckin' walls must be talking, cuz man I can hear 'em
They're saying "You've got one more chance to do right" - and it's tonight
Now go out there and show that you love 'em before it's too late
And just as I go to walk out of my bedroom door
It turns to a stage, they're gone, and this spotlight is on
And I'm singing...

And when I'm gone, just carry on, don't mourn
Rejoice every time you hear the sound of my voice
Just know that I'm looking down on you smiling
And I didn't feel a thing, So baby don't feel my pain
Just smile back
And when I'm gone, just carry on, don't mourn
Rejoice every time you hear the sound of my voice
Just know that I'm looking down on you smiling
And I didn't feel a thing, So baby don't feel no pain
Just smile back...

Sixty thousand people, all jumping out their seat
The curtain closes, they're throwing roses at my feet
I take a bow and thank you all for coming out
They're screaming so loud, I take one last look at the crowd
I glance down, I don't believe what I'm seeing
"Daddy it's me, help Mommy, her wrists are bleeding,"
But baby we're in Sweden, how did you get to Sweden?
"I followed you Daddy, you told me that you weren't leavin'
"You lied to me Dad, and now you make Mommy sad
"And I bought you this coin, it says 'Number One Dad'
"That's all I wanted, I just want to give you this coin
"I get the point - fine, me and Mommy are going"
But baby wait, "it's too late Dad, you made the choice
"Now go out there and show 'em that you love 'em more than us"
That's what they want, they want you Marshall, they keep.. screamin' your name
It's no wonder you can't go to sleep, just take another pill
Yeah, I bet you will. You rap about it, yeah, word, k-keep it real
I hear applause, all this time I couldn't see
How could it be, that the curtain is closing on me
I turn around, find a gun on the ground, cock it
Put it to my brain and scream "die Shady" and pop it
The sky darkens, my life flashes, the plane that I was supposed to be on crashes and burns to ashes
That's when I wake up, alarm clock's ringin', there's birds singin'
It's Spring and Hailie's outside swinging, I walk right up to Kim and kiss her
Tell her I miss her, Hailie just smiles and winks at her little sister
Almost as if to say..

And when I'm gone, just carry on, don't mourn
Rejoice every time you hear the sound of my voice
Just know that I'm looking down on you smiling
And I didn't feel a thing, So baby don't feel my pain
Just smile back
And when I'm gone, just carry on, don't mourn
Rejoice every time you hear the sound of my voice
Just know that I'm looking down on you smiling
And I didn't feel a thing, So baby don't feel no pain
Just smile back...

 Eminem - When I'm gone.

Les mer i arkivet » Desember 2011 » November 2011 » Oktober 2011
hits